Publisert: 24. mars 2022
Møt de nydelige alpakkaene i Kirkeparken!
LØRDAG OG SØNDAG under Byfesten kan du møte mange flotte alpakkaer fra Alpakkavandring.no i Sørum og Hurdal! Alle forskjellige, har unike personligheter og selvsagt egne navn. Kom og blir kjent med dem!
Visste du dette om alpakkaene?
Alpakkaer ble en gang i tiden tilbedt av de innfødte i Andesfjellene, og også begravet sammen med dem som offergaver. Alpakkaen, og dens slektning, lamaen, var de eneste domestiserte dyrene i disse områdene, da de første europeerne kom til inkaenes land.
Alpakkaen kan gå ute hele året, men må ha mulighet til å søke ly for været, samt ha en tørr og god plass ved fødselen. Som andre husdyr kan det dessuten være nødvendig å beskytte den mot rovdyr. Om sommeren beiter de, men bør ha tilgang på tørt høy året rundt.
Store flokker med alpakkaer gjetes fortsatt av de innfødte i deres naturlige habitat mellom fjelltoppene i det andiske Altiplano. Da de første spanjolene kom i kontakt med inkakulturen, ble de blendet av de overdådige forekomster av gull og edelstener. De overså den virkelige skatten Andes hadde å by på. I inkaenes forholdsvis korte storhetsperiode hadde de solide tradisjoner innenfor tekstil. Alpakka, bomull og lama ga fibrene de vevde sitt tøy og sine tepper av, men alpakkafiberen var så luksuriøs at den var forbeholdt den kongelige familie.
Alpakkaen var temmet flere tusen år før inkaene, og bevisst drettet for å få frem best mulig fiber. Den dag i dag finner arkeologene rester av tøy laget av alpakkafiber som er nærmere 2000 år gammelt. Dette gir en viss idé om hvor holdbare fibrene er.
Conquistadorene hadde ingen forståelse for alpakkafibrenes kvaliteter og gikk ut fra at deres medbrakte merinosauer ga den beste ulla. De satte derfor i gang en systematisk utryddelse av alpakkaen for å gi plass til sine egne merinosauer. At de innfødte var så avhengige av alpakkaene at de neppe ville overleve hvis alpakkaen forsvant, ble bare sett på som en bonus, og det lyktes nesten. I 1700 var det bare noen få alpakkaer igjen av de opprinnelige estimerte 40-50 millioner. De gjenlevende ble gjemt av de innfødte oppe på høyplatåene, i opp til 5400 meters høyde, i Peru, Chile og Bolivia.
Overgangen til de karrige forholdene høyt oppe i fjellene, hvor beitet er skrint og temperaturen kan variere mellom 25 plussgrader og 30 minusgrader på et døgn, reduserte bestanden ytterligere. Kun de mest hardføre og nøysomme dyrene overlevde og videreførte arten.
Sirkus Arnardo var den første til å importere alpakkaer til Norge. Det gjorde han i 90-årene, men det var ikke for avl. Den første som importerte for avl var Helge Rorgemoen som fikk alpakkaer i 1998.
Strikk med alpakkagarn
Alpakkaer produserer en av verdens fineste og mest luksuriøse naturlige fibre. Fibrene blir klippet av dyrene en gang i året. Alpakkaene har ca. 22 forskjellige basisfarger, av disse igjen er det mengder av variasjoner hvilket til sammen utgjør over 200 fargenyanser. Dette er langt flere enn noe annet fiber- og ullproduserende dyr i verden. Denne kasjmirlignende fellen, en gang reservert for Inkaens kongelige familie, er nå tilgjengelig for spinnere og vevere verden rundt.
Bli med på alpakkavandring!
Ta med venner eller kollegaer og bli med på alpakkavandring i Sørum eller Hurdal! Les mer og book tid på www.alpakkavandring.no
Fun Fact: Alpakkaen er i Norge kanskje mest kjent fra uttrykket «Du store alpakka», som brukes ved overraskelse eller forferdelse. Uttrykket stammer sannsynligvis fra Stompa-bøkene som kom på norsk i slutten av 1950-årene, der lektor Tørrdal bruker uttrykket flittig